F°

Elektrolysesang
Håvard J. Nilsen

Elektrolysesang er en roman om Mosjøen, om strandstedet som ble et ladested, og ladestedet som ble en industriby. Det er en roman om lange dager og såre muskler. Om å gjenreise landet og bygge et nytt Norge. Om individer og fellesskap. I ei tid da Arbeiderpartiet var den førende krafta. Det er en roman om Johannes og Sivert. Og om Sivert og Mia. Det er en roman om håp og industri og mørke. Tredd gjennom et aluminiumsverk.

Noen her er unge, som ham, noen enda yngre, ennå ikke fylt tyve, og noen er i tredveårene, etablert med familie og hus, noen har vært her noen måneder, noen et par år, noen siden starten, som Johannes og Mattis, de har lært seg faget mens kollegiet som helhet har lært seg å drive aluminiumsverk, de har utvikla seg i takt med Verket, har funnet sin plass mens Verket har funnet sin form, og har lært byen å kjenne mens den har utvikla seg til det den er nå: en industrismåby, innerst i en fjord, et slikt sted som det finnes noen av nå, spredt utover dette langstrakte landet: Glomfjord, Sunndal, Årdal, Odda, Mo i Rana, Mosjøen.